Vi ser nærmere på: Samtidsjazz med Oslo Jazzdansfestival

Oslo Jazzdansfestival (OJDF) ble i 2022 avholdt for femte år på rad på Scenehuset i Oslo. Formålet med festivalen er å skape en scenisk plattform for utvikling og fremvisning av jazzdans som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. Ved å programmere workshops og panelsamtale tilrettelegges det også for kompetanseheving innad i dansefeltet gjennom tilrettelegging for opplæring, formidling og diskusjon. Det er viktig for arrangørene at festivalens medvirkende er profesjonelle, da de ønsker å styrke det profesjonelle scenekunstfeltet for jazzdansere.

Jazzdansen har tradisjonelt vært en del av fremføringer der mange estetiske uttrykk og kommersielle hensyn tar plass, så som musikaler og musikkvideoer, og har derfor ikke alltid blitt ansett som spesielt «kunstnerisk». På Oslo Jazzdansfestival får imidlertid danseren mulighet til å rendyrke et selvstendig estetisk og meningsbærende uttrykk. Siden jazzdansen er en mangfoldig, rytmisk og musikalsk sjanger, er en sentral del av programmeringen ved OJDF å representere dette mangfoldet.

Kunstneriske ledere, produsenter og arrangører er Ingvild Vaagsether og Natalie Dahl, som etablerte festivalen i 2018. Både Natalie og Ingvild har skrevet masteroppgaver om jazzdans ved NTNU og begge har i ettertid skrevet og fått publisert tekster om jazzdans i ulike fora. I tillegg til leder- og produsentrollen ved OJDF fungerer de også som konferansierer og moderatorer på selve festivalen. De er også utdannet dansekunstnere og jobber parallelt med undervisning, koreografi og utøvende dans i egne foretak. 

Hvordan forstår du/dere contemporary jazz/samtidsjazz? 

Contemporary jazz og samtidsjazz forstås ikke nødvendigvis som det samme, så vi svarer derfor i hovedsak på det norske uttrykket samtidsjazz. 

Samtidsjazz er for oss en underart av eller utspring fra jazzdans der samtidige komponenter innen dans, teater, musikk, performance med mer kombineres med komponenter fra jazzdansens kjerne. Den opprinnelige jazzdansen fra starten av 1900-tallet i USA kjennetegnes blant annet ved rytmisk og dynamisk variasjon og lekenhet, musikalitet, en kropp som svinger, polyrytmikk, isolasjoner og forskyvninger av kroppsdeler og et fleksibelt senter. I samtidsjazz er ikke alle disse komponentene fremtredende hele tiden, for eksempel i teatrale, abstrakte og eksperimentelle verk. Men de må være tilstrekkelig tilstede for at man skal kunne gjenkjenne jazzkvalitetene ved en koreografi – enten det er i bruken av rommet, dynamiske kvaliteter, kontakten med med-dansere eller publikum, eller forholdet til musikk og rytme. Der jazzdansen tradisjonelt sett har vært fokusert omkring det sosiale samspillet mellom danser og musiker/musikk og publikum, ser vi mer abstrakte strukturer og utforskninger i samtidsjazz, samt mer bruk av ferdig innspilt musikk og mindre direkte kontakt/dialog med publikum.

I utlandet oppfattes ofte contemporary jazz på flere ulike måter, dels preget av hvor de ulike koreografene har utviklet seg fra og hvilke historiske elementer de har med seg inn i arbeidet sitt. Noen har utviklet sin stil fra en moderne teknisk base og andre fra tradjazz. Spesielt for oss i Norge er den tilknytningen jazzdansen og etter hvert samtidsjazz har hatt til den klassiske balletteknikken, hvor man kan se de klassiske ‘rene linjene’ gå igjen i koreografiske verk som kombinerer klassisk ballett og jazzdans.