Vi ser nærmere på: Contemporary jazz med Kristine Melby

Kristine Melby er utdannet danser og pedagog, og har vært aktiv i dansekunst-miljøet i over 25 år. Hun har jobbet både utøvende, skapende og pedagogisk, nasjonalt og internasjonalt. I Norge har hun undervist og koreografert ved de fleste utdanningsinstitusjonene innenfor dansekunst, og hun har ved flere anledninger holdt seminarer og fag-dager for ballettpedagoger i kulturskolen og i den videregående skole der hovedfokusene har vært didaktisk relasjons-tenking spisset inn mot jazzdans. Som utøver har hun medvirket som danser for Sølvi Edvardsen, Oslo Danse Ensemble, Red Hot Productions, Kompani Point X samt på flerfoldige kommersielle scener for å nevne noen.

I dag er Melby ansatt som høyskolelektor ved Høyskolen i Kristiania. Hun underviser i jazzdans, kreative fag samt ernæring ved BA dansekunst, jazzdans spesialisering. I tillegg er hun hus-koreograf og kunstnerisk veileder for studentene i flere prosjekter samt emneansvarlig for forestillingspraksis 2. året jazz spesialisering.

Foto: Camilla S. Storvollen

Hva legger du i/hvordan forstår du contemporary jazz/samtidsjazz?

For meg ligger det mest naturlig å bruke begrepet contemporary jazz som beskrivende for mitt arbeid. Begrepene blir dog mulig brukt litt om hverandre? Jeg ser på jazzdansen i seg, som en sjanger i evig utvikling, og som et utrykk som reflekterer både fortid og nåtid. En sjanger som er historiesterk og tydelig, samtidig som den har åpnet opp for å i større og større grad inkorporere mer rom for utforskning både av form, bevegelsesmønstre, estetisk utrykk og utøverens kunstneriske identitet. Det at hver enkelt utøver, koreograf og pedagog jobber så ulikt innenfor jazz-sjangeren gjør det interessant å følge med i utviklingen. Det gir bredde i feltet samt nærer opp under et kunstnerisk mangfold der jazzen får vist seg på ulike måter, samt treffer folket via ulike arenaer. 

Contemporary jazz er for meg en smeltediegel, en deilig fusjon, av teknikk og stilisme som har rot i alle de tre hovedkategoriene innenfor scenisk dans; klassisk, jazz og moderne- eller samtidsdans. Den klassiske teknikken er synlig og går som en rød tråd gjennom sjangeren samtidig som point lett kan bli til fleks, turn-out lett kan bli turn in og et sterkt senter lett skal kunne flyte ut i et luftig og dynamisk momentum. Ikke det at man ikke kan det i andre deler av jazzdansen, men dette utrykket sees ofte som friere og mer løslig, om man kan kalle det det. Som i den tradisjonelle jazzen fråtser en i rytmikk, ulike dynamiske kvaliteter og måter å jobbe frasering på. Råskap og inderlighet er likeverdige og arbeides med om hverandre. Utrykket er ofte preget av det emosjonelle i musikken og stilistisk kan du eksempelvis jobbe i forvrengte, runde former i tillegg til at den tradisjonelle linjeføringen kan være gjennomgående.

Jeg liker å inkorporere gulvarbeid i arbeidet mitt. Tenker at det gir, med en ekstra retning, flere muligheter med tanke på utvikling av materiale, komposisjon eller innhold i klasse. Contemporary-jazz er med alt dette, i mine øyne, en friere form enn den klassiske eller tradisjonelle jazzteknikken, men allikevel en form satt i et tydelig system.

Fra Black Bride av Sølvi Edvardsen.
Dansere: Tine Erica Aspaas, Phillip Jeffrey Carter, Loan Tp Hoang, Henriette Blakstad, Richard Lessey, Kristine Melby.
Bildekunstner: Kjell Erik Killi Olsen
Foto: fra dokumentasjonsvideo, Sølvi Edvardsen

Hva betyr cont. jazz/samtidsjazz for deg?

Jeg har jobbet meg inn i formen over flere år nå, og den har krøpet langt under huden på meg. Jeg elsker det når kroppen får flyte fritt og utforske det fysiske landskapet som kun kreativiteten vår kan sette grenser for. Samtidig er det deilig at de satte systemene og elementene, de tekniske prinsippene og ikke minst den klassiske teknikken innenfor den tradisjonelle jazzdansen, får være rammeverk og trygg base.

Jeg virkelig elsker jazzdansen og hele dens bredde. Jeg var den jenta som før i tiden var funky i stilen, sylskarp og artikulert i alle attakker  - og sh... for et tempo jeg hadde i kroppen! Jeg jobbet masse kommersielt og var den «typiske» jazzdanseren. Så fikk jeg jobb med koreograf Sølvi Edvardsen i hennes helaftens produksjon Black Bride. Dørene inn til et annet type fysisk landskap og en annen måte å jobbe på åpnet seg for meg, og jeg ble skikkelig sulten på å videreutvikle og utvide perspektivet mitt på jazzdans. Jeg ble inspirert til å jobbe med større allsidighet og bredde, å finne nye og uutforskede innganger inn i bevegelse og utrykk samt jobbe med tydeligere intensjon, hvilket var nytt for meg da. Jeg synes det er spennende å dra kroppen ut av form og bevegelse den har vært i før, og har jobbet mye med improvisasjon for å lete etter nye, eller hvert fall flere former, vendinger og mønstre. Nå gjør jeg det først og fremst gjennom studentene mine på jazzdans spesialisering, BA dansekunst, Høyskolen Kristiania. Min kropp vil ikke lengre alltid det hodet vil av en grunn.

Det er dansen i seg selv som betyr noe for meg, - som lander identiteten min og forteller mest om meg som menneske. Men det er jazzen, og jazzens bredde, som er i mitt hjerte og som alltid vil være kunstutrykket som er meg nærmest.