Appell fra årets ambassadør - Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen

Kjære deg som alltid danser
Kjære deg som vil danse
Kjære deg som danset før
Kjære deg som danser på fritiden
Kjære deg som danser om natten
Kjære deg som drømmer om å være danser
Kjære deg som jobber som danser
Kjære deg som har jobbet som danser
Kjære deg som vil, men ikke tørr danse
Kjære deg som danser i drømmene
Kjære deg som danser alene
Kjære deg som må danse i skjul
Kjære deg som danser i protest
Kjære deg som bare danser på fest

Kjære alle som er glad i dans – GRATULERER SÅ MYE MED DANSENS DAGER.

Det er en stor ære for meg å stå her foran dere alle å få lov til å være ambassadør for dansen og dansens dager. Det er fantastisk å få lov til å representere dansen med den dansen som jeg mener er viktigst, helt uavhengig av sjanger – din egen dans. Jeg ser så frem til å se dere alle her på operataket, samtidig, i det som er deres helt egen solodans.

Dansen er og har alltid vært en stor og viktig del av mitt liv. Dansen har vært med meg i opp og nedturer og vært med å forme meg til den jeg er i dag. Dansen har gitt meg så mye; den har gitt meg evige vennskap, kollegaer i alle aldere, store opplevelser, store utfordringer, store gleder, den har gitt meg jobber jeg aldri trodde jeg skulle få, den har gitt meg avslag, Den har gitt meg mestring, selvtillitt, ro. Den har gjort meg frustrert, fått meg til å jobbe hardere. Gitt meg klare mål, helt tydelige retninger. Den har tatt meg til andre land, vist meg Norge, gitt meg mot og presentert meg for mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Den har gjort verden mindre, og lysten til å lære mer og mer desto større. Den har gjort meg evig nysgjerrig, evig søkende, evig leken. Dansen har gitt meg et frirom, et sted jeg kan hvile når verden bråker som mest.

Min dans startet i Kristiansand, på rommet mitt hjemme hos mamma og pappa. Her brukte jeg utallige timer på å stå alene, å bevege meg til musikk, besøke nye bevegelser, tenke dans og lage ulike danser jeg kunne teste ut på andre og på meg selv.

Jeg danset før jeg visste at dans kunne eller skulle se ut på en bestemt måte, jeg danset før jeg visste at dans kunne ha ulike former, ulike posisjoner, ulike sjangere, at ulike danseøvelser kunne ha ulike navn, at en snurrebevegelse het piruett. At en ripple var en slags bølge som gikk gjennom kroppen. Jeg danset før jeg visste om chasse, pas de bourre, flatback, om contraction, release og om bounce. Jeg danset før jeg visste om at noe het folkedans, hiphop, moderne dans, jazzdans, salsa, samtidsdans, at dans kunne trenes på ulike skoler, at man kunne få karakter i dans og at man kunne studere dans. Jeg danset før jeg visste at dans kunne være en jobb som man kunne leve av. Jeg danset før jeg noen gang hadde snakket med en danser eller sett noen andre danse. Jeg danset før jeg hadde kunnskap om dans, men jeg danset med full kunnskap om det som var min egen dans.

Dansens kraft og store muskel er fellesskap. Vi lever i en tid preget av konflikter og et stadig mer usikkert verdensbilde. Digitaliseringen gjør at vi tilbringer mer tid foran skjermer, og vår tilstedeværelse måles ofte i klikk og synlighet.

I går fikk vi beskjed om at Follo Folkehøgskole ble vedtatt nedlagt etter 150 år med drift. Stadig kjenner vår bransje på at tilbud vi har ikke kan bli tatt for gitt.

Samtidig denne uka kunne NRK fortelle hvordan danseskolene i Oslo fylles av mennesker i alle aldre som vil danse og som jeg tror søker et frirom av total tilstedeværelse – for det er nettopp det dansen gir oss - tilstedeværelse i øyeblikket, det som er nå.. nå.. nå..

Dans lar oss dykke inn i et univers som er både utenfor og inni oss selv, den åpner et rom for fantasi og lek i fellesskap med andre og skaper et kroppslig nærvær som jeg mener vi ikke finner noe annet sted.

Jeg håper at våre ledere ser verdien av fellesskapet og kompetansen som dans og andre kunstfag skaper og at vi i tiden som kommer kan bygge opp og ikke ned de tilbudene som eksisterer og som er en stor del av dansen og dansehistorien.

I dansen finner jeg et uendelighetsrom, en evig utforskning av nye måter å bevege meg og uttrykke meg på. Vi endrer oss gjennom livet. Og min oppfordring til dere er; Ta dansen med dere videre – la den forandre og utvikle seg sammen med dere - for vi kommer aldri til å bli for gamle til å danse.

GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN!


Foto: Sigrun Drivdal Johnsen / Danseinformasjonen
Fra åpningen av Dansens Dager 2026 på Operataket 24. april.

Next
Next

Tone må danse!